Om jeg tror på Gud? Jeg veit ikke.
Det skjer så mye grusomt og tragisk i verden, at jeg klarer ikke tro.
Jeg har opplevd det helt tragiske å miste far.
Hvordan kan jeg da tro?
Men på en måte velger jeg jo allikevel å tro på Gud, gjennom å bruke kirken til viktige begivenheter som dåp.
Det var godt å høre at også presten ikke alltid tror. At han også tviler...
Og at det liksom er greit...
Spørsmål om hvordan vi vil bruke Gud og kirken i hverdagen kom også.
Jeg er vokst opp med at mor sang til oss hver kveld;
Kjære Gud, jeg har det godt.
Takk for alt som jeg har fått.
Du er god, du holder av meg.
Kjære Gud, gå aldri fra meg.
Pass på liten og på stor.
Gud bevare far og mor.
Takk for alt som jeg har fått.
Du er god, du holder av meg.
Kjære Gud, gå aldri fra meg.
Pass på liten og på stor.
Gud bevare far og mor.
Gode minner fra en fin, god og trygg barndom.
Og jeg prøver å fortsette tradisjonen, men det går til tider i glemmeboka.
Mine barn skal selv få velge om de vil tro og hva de vil tro.
Men i tunge stunder kan det være godt for alle og ha en tro og ha noen å be til.
Og så kom jo også spørsmålet om vi ber...
Og jeg må innrømme at jeg gjør det kun i tunge stunder...
Og da ber jeg nok kun for meg og mine.
Ikke for de stakkars barna i u-land f.eks...
Oi, litt tanker fra meg i dag...
Hva tenker dere om tro?
Og jeg prøver å fortsette tradisjonen, men det går til tider i glemmeboka.
Mine barn skal selv få velge om de vil tro og hva de vil tro.
Men i tunge stunder kan det være godt for alle og ha en tro og ha noen å be til.
Og så kom jo også spørsmålet om vi ber...
Og jeg må innrømme at jeg gjør det kun i tunge stunder...
Og da ber jeg nok kun for meg og mine.
Ikke for de stakkars barna i u-land f.eks...
Oi, litt tanker fra meg i dag...
Hva tenker dere om tro?
3 koselig kommentarer:
Så fint at du skriver om slike nære ting :) Jeg synes det er veldig vanskelig. Også nærmer man seg slike spørsmål i tyngre stunder, men i hverdagen forsvinner de blant alt annet.
Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver, Silje. Jeg har forresten også vokst opp med den sangen - enten sunget av en pen mammastemme eller en falsk og ru pappastemme :) Men like fullt sunget hver kveld. Og det ER vanskelig dette her. Selv har jeg kommet fram til at det egentlig er veldig godt å ha en barnetro å støtte seg til noen ganger. Så får realistene mene akkurat hva de vil om min "naivitet og blåøydhet". Av og til er det faktisk veldig godt å be når noe er vanskelig, det er forresten også veldig godt å takke når en har det bra :)
Dersom jeg klarer å føre videre en lett, lys og glad tro på en Gud - slik jeg selv har fått oppleve hjemme, så har jeg lyst til å videreføre det til mine unger. Så får de selv bestemme om de vil bruke en slik barnetro som noe positivt senere livet. Vondt av det, tror jeg uansett ingen har :)
Oj, shit...dette ble dypt slik på en fredags morgen. Men hvorfor ikke være litt dyp noen ganger ;)
Takk for tankevekkende innlegg, Silje.
Føyer meg inn i rekken her og synes det var et fint innlegg. Både tøft gjort av deg å skrive om sånne nære ting, samtidig så er det relevant.
Jeg er enig med deg; synes det er veldig vanskelig å tro og det er godt å vite at det er flere som synes akkurat det.
Det er uanset godt å ha noe å støtte seg til i tunge stunder, uansett hvilken vei man velger igjennom..
Legg inn en kommentar